Årets siste blogginnlegg!

Morsom propagandaparodi

Da var vi ved veis ende. Skoleårets siste blogginnlegg skal vel forsåvidt oppsummere året med MIK. Året starta ganske bra, alle var motiverte og klare for et siste skoleår. Lekser ble gjort og innleveringer kom i tide til læreren, stort sett i hvertfall. Media var gøy til å begynne med, vi snakka om spill og filmer, teorier var ganske lett og det var stort sett et fag med en del praktisk arbeid. Noe som passa meg godt. Det endra seg fort når vi begynte med mediehistorie, da blei teorien tung og hard. Det blei vanskligere å lære seg stoffet, noe som forsåvidt er greit. Men sammen med at alle fagene ble tyngre også, måtte noen fag ofres for andre. 

Fra oppgaven vi hadde tidligere

En av de morsomste oppgavene var da vi fikk prøve iPadden til lærern og skulle skrive en artikkel om det. Jeg jobba med Martin som har en del erfaring fra media fra før, noe som gjorde at vi hadde et klart mål med oppgaven. Vi skulle anmelde iPadens brukergrensesnitt, feelinga og hvor godt vi likte den. En veldig grei oppgave som vi hadde det mye morro med :)

Mediefaget har både vært morsomt og utfordrene. Med variasjon i oppgaver, men noen ganger føltes det litt repetivt. Spesielt alle analysene, jeg ser jo at det er en nødvendighet ettersom poenget er at vi skal lære det. Da er det greit med repetisjoner. Bloggen har vært veldig grei å jobbe med, enkel å forstå og jeg elsker å kunne skrive på min måte, ikke så formelt og stramt som alle andre fag vil at vi skal gjøre det. 

Jeg skulle gjerne opplevd å bruke spill som en læremetode (vi utforska dette tidligere med en filmsnutt). Jeg tror det kunne ha hjulpet noen med for eksempel historielæring, mange spill sikter etter å være så historisk korrekt som mulig. Ved å bruke historiske hendelser som basisen for spillproduksjonen deres. Andre vil nok kanskje se på det som en unødvendig måte å lære på. Som vi kan lese i introduksjonen til Signatur 2(norsk lærebok for vg2), finnes det tre forskjellige måte å lære på. Lese, høre eller gjøre, de fleste lærer på en eller to av disse måtene. Svært få bruker alle tre metodene. Personlig er jeg utrolig dårlig til å konsentrere meg når jeg leser fagstoff. All annen støy forstyrrer meg og jeg mister fokus på boka.

Ikke alle oppgavene vi har gjort har vært like populære, for eksempel kapittelet om mediehistorie. Det var greit mange sider å lese, mye tungt stoff og mange tall og datoer man måtte huske. Egentlig kunne prøva ha vært litt bedre om man ikke mått ha husket så mange tall på en gang, kanskje delt den i to eller tre prøver hvor man tar for seg 2-3 deler av historien i hver sin prøve. Litt usikker egentlig, er jo ikke alltid man kan gjøre dem bedre. Måten vi jobba med stoffer var greit forsåvidt, vi ble delt i grupper hvor vi skulle ta for oss en periode hver. Deretter ble det oppsummert og delt ut til alle. Det er en måte å jobbe med stoff som fungerer for de fleste.

Helhetlig sett har det vært et bra skoleår, det har hatt sine "ups and downs", men hva annet kan man forvente? Målet til lærerne er jo å treffe så mange elever som mulig, ikke bare den ene gruppen. Bjørn er en god lærer, med veldig mye kunnskap å gi bort. Hender han prater litt fort eller går fort gjennom stoff, men han har hatt utrolig mye stoff å gå gjennom, så jeg skjønner han godt. Jeg ønsker han lykke til videre som lærer for mediefag og tror han har lært mye av å ha oss dette år. Likesom vi har lært mye av han.

Peace out!

Hentet fra 2.bp.blogspot.com

Datalagringsdirektivet - DLD - Angrep mot privatliv eller beskyttelse mot kriminalitet?

bilde fra en av flere anti-DLD-kampanjer

Som et blogginnlegg i dag, tenkte jeg å ta opp et veldig debattert tema, Datalagringsdirektivet. Hva er datalagringsdirektivet, eller DLD som det forkortes til? DLD er et antiterrortiltak som ble implementert som følge av 9/11 hendelsen i 2001, også togbomben i Madrid og kollektivsystembombingen i London '05. Det ble vedtatt i 2006 at det skulle foregå lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og internett-tilgang. Mobiltrafikk, identiteter og tidfesting av kommunikasjon skulle lagres. Dette i stor grad for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Data som røper innholdet i kommunikasjonen skulle ikke lagres. Data skulle lagres i minst 6 måneder og maks 2 år. Informasjonen lagres hos tele- og kommunikasjonsselskapene, ikke hos politiet som mange tror. Ved mistanke om kriminalitet av alvorlig grad kan f.eks politi kontakte selskapet for å få informasjon om den eventuelle personen eller saken de etterforsker. (for en mer detaljert utgreiing se wiki)

Jens ser deg

Hvis man har fulgt med på facebook den siste tiden har det gått utallige kampanjer for å få DLD-vedtaket fjernet, tross den negative omtalen valgte stortinget og vedtatt og godkjent av Stoltenberg-regjeringa. De fleste argumenterer med at DLD er et krekende vedtak spesielt mot privatlivet og at regjeringa sitter og overvåker all trafikk i hele Norge. For det første kan jeg nesten garantere at landet vårt ikke har ressurser nok til å sitte å overvåke folk 24/7, når vi så vidt har ressurser nok til å sende politiet på patruljer rundt om i landet. Punkt nummer 2 er at det ikke er politiet eller noen annen statsmakt som sitter med ansvaret for datalagringen, det er det teleselskapene som har, type Telenor og TeliaSonera-gruppen. Personlig er jeg verken mot eller for dette ettersom jeg stort sett driver med lovlig nedlasting (gjennom kjøp på steam og betalt streaming på spotify for musikk), men også fordi sånn jeg ser det fra beskrivelsen av vedtaket og hvordan det fungerer ikke er noen grunn til å tro at de gidder å overvåke den gjennomsnittlige nordmann, med mindre de er mistenkt for noe kriminelt(og i følge vedtaket må det være noe alvorlig)

Jeg tror egentlig ikke om du laster ned en film eller to i ny og ne, har noe å være redd for. Som sagt er det ingen som overvåker deg, de lagrer ikke innholdet, og du må ha en mistanke mot deg for at det skal kunne bli hentet informasjon uten at det ligger en anklage mot deg. Det er ingen grunn for nordmenn å frykte at vi skal bli den overvåkningsstaten folk er redd vi skal bli, med mindre du er en digitalt kriminell.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
http://sparmeg.com/wp-content/uploads/2011/01/dld-jens-ser-deg.jpg
http://blogg.abrenna.com/wp-content/uploads/2010/11/stoppdld_201-1024x409.png

Assassin's Creed revealed!



fra http://www.gameinformer.com/b/news/archive/2011/05/05/acrcoverrevealjune.aspx

Yes, da er det offisielt! Assassin's Creeds tredje spill har gitt gitt oss en liten sneak peek. Det er ikke mye å gå etter, men er et lite håp til oss AC fanatikere som vandrer denne planeten. Location og hvilke karakterer vi får spille er vel strengt tatt det eneste vi har fått vite så langt, men mer kommer omtrent midt i juni. Det er langt i fra få som gleder seg til dette. Har sett flere folk i ekstase over så få detaljer som er kommet, kan ikke vente med å se når vi får fler og større dråper til sjøen vi kommer til å drukne i seint 2011!
Ezio - en verdenstrend

Allerede etter få dager er Ezio(en av hovedkarakteren for uvitende) en verdenstrend på twitter! Vi gleder oss alle til å se hvordan Konstantinopel blir med både Altaïr, Ezio og Desmond i hovedrollene i samme spill. Hvor historien tar oss, og selvfølgelig, er det her historien ender? Eller kommer det mer mot oss? Jeg stemmer i hvertfall på sistnevnte!

tatt fra Assassin's Creed offisielle facebook side

5 på spillerommet

Jeg har vært på spillerommet til 3PBB for å spørre dem hva de syntes om dagen de har hatt i dag.

Christian Ørpen: Det har vært en bra dag









Henrik Liland: Det har vært bra








Marius Wahl Johansen: Forandring fryder









Anette Haug: Deilig med noe annerledes










Emilie Halden: Det har vært gøy det

Produktplassering

Det er flere fordeler ved produktplassering. Det er egentlig en veldig skjult agenda som man ikke legger merke til, men ved å synliggjøre et produkt i en film for eksempel kan det gi mottaker lyst til å kjøpe det. I virkeligheten er det kanskje ikke så ekstremt at man går og kjøper seg en Audi R8 så fort man ser den i en film, men da er man hvertfall opplyst om at «Hey, her er jeg! Kom og kjøp meg!» Produktplassering har også noe med tidligere kjennskap til produktet, man ser det i filmen og tenker at «det bruker den kjendiser, da er den sikkert så bra at jeg også kan bruke den». En annen ting er at det er noe produsenten veit mange ser, spesielt storsatsinger som Pirates of the Carribean eller sex and the city, som faktisk fikk en pris for å være filmen som hadde solgt seg mest til produkplassering. Det finnes alltids flere fordeler ved produktplassering, men det er også ulemper hvor for eksempel Nokia klarte å ødelegge en hel scene i filmen «Cloverfield». Feilplassering av produkt kan gjøre så et produkt i mindre grad blir lagt merke til som gjør det til en dårlig investering.

Som mottaker ser jeg ikke noe vondt i produktplassering ettersom det er såpass subtilt som det er. Det er sjelden det gjør noe ut av seg.

Spillcover analyse

På bakgrunnen av våre tidligere ekspertiser innenfor spill og teknologi, var resultatene vi fikk delvis forventet. Vi hadde aldri før lagt så mye vekt eller tenkt over dette, men nå som vi har det «svart på hvitt» er det ganske forbløffende.

Med tanke på at gutter spiller mer spill, så kan spill med barske, sterke og muskuløse menn virke idealer. I tillegg vil vi nevne at voldspill kan virke mer tiltrekkende på gutter, kan det være derfor flere voldspill, action og RPG ligger alltid høyt på lista over bestselgere? Men, hvorfor har det seg sånn at både sterke menn og veltrente kvinner, appellerer mest til menn, fordi menn generelt spiller mer? Er det kanskje en bevisst handling fra produsentens side?

Hva med kvinner? Som nevnt ovenfor appellerer spill mer til menn enn kvinner, men nyere tid har enkelte produsenter prøvd å nå frem til både kvinner og menn, et godt eksempel på et slikt spill er verdenskjente SIMS! Også konsoller i nyere tid, som foreksempel Wii som er mer familieorientert. Produsenter prøver også å få kvinner med i actionspill-verden ved å skape sterke, sofistikerte og selvsikre kvinner som kan virke som forbilder.

Vi har valgt de mest populære spillene, men det i seg selv kan være en svakhet. Fordi generelt sett spiller menn mer og kvinner mindre, og på denne måten vil lista i seg selv være mer ensidig, og dette har vi selv merket, som foreksempel flere action og RPG spill enn typiske familiespill. Vi visste med engang hvor viktig antall i denne oppgaven vil være, og valgte derfor å satse høyt og tok derfor med 100 spill, dette tok mye av vår tid og krefter.

Av Dawood, Martin og Håkon

Politisk Reklame

Oppgave A

1. Henry's Choice
2. PC
3. Burger
4. Metalcore – August Burns red, A static lullaby

I grunn så har media påvirket meg ganske lite siden jeg ikke bruker tid til å se på TV eller lese aviser/ukeblader. 1) var fordi den var på tilbud etter jul da jeg dro på magasinet. Det nok i grunn mest påvirkning fra familie og venner. Medies påvirkning er veldig kortsiktig, er bare reklame på nye spill som interesserer meg når jeg er på internett. Trenger jeg nye klær går jeg bare i butikken og ser hva de har og hva jeg liker av det.

Oppgave B1: Politisk Reklame http://voxpublica.no/2009/10/forbud-mot-politisk-reklame-na-ogsa-pa-nett/

Hovedbudskapet i blogginnlegget handler om Forbudet mot Politisk reklame som blir utvidet til nett-tv, eller «audiovisuelle medietjenester» som det også kalles, og hvor dårlig begrunnet utvidelsen er og hvor lett den er å omgå og hvor vanskelig det er å avgrense..

Forfatteren synes det er et relativt ubrukelig forbud, med tanke på hvor vanskelig det blir å opprettholde og hvor lett det er å komme seg rundt. Personlig så må jeg si meg ganske enig i det han mener, hva er vitsen med et forbud når man kan komme seg rundt det uten at det kan bli noen form for straff eller «ban» på noen måte.

Jeg mener Mektige Medier er den teorien som passer best fordi i denne saken handler det om bruken av nett-tv og det er et media folk selv er nødt til å klikke seg inn på, det er ikke noe du hører på radioen eller tilfeldigvis ser på tv'en. Her må man fysisk klikke play for å se på den. Men på en annen måte kan man, hvis man ser på måten reglene kan omgås, at Allmektige Medier kan ha noen poeng, hvor man da ved å klikke seg inn på en film på en uunngåelig måte blir utsatt for politisk reklame(propaganda?).

Politisk reklame har sine negative og positive sider, personlig hadde jeg ikke hatt noe imot om det var lov. Det hadde kanskje økt unges interesse for politikk og hvem som styrer landet og hvordan de gjør det. Men igjen som han nevner i teksten sin så kan det fort bli sånn at de største partiene med størst inntekt kan overkjøre mindre partier som får det vanskeligere å komme til syne. Kanskje det kunne vært lov, men under strengt regulerte omgivelser? Maks-budsjett eller maks-sendetid?

Jeg kan jo komme med en så drøy påstand som at hvis forbudet ikke var der til å begynne med ville norsk ungdom vært veldig annerledes i tankegangen, kanskje de ville være mer politisk aktive? Kanskje vi hadde hatt flere demonstrasjoner osv? Men jeg tror ikke den politiske situasjonen ville blitt no værre, det er egentlig veldig vanskelig å si.